Alt om sirkuskongen Arnardo

Arne «Arnardo» Lorang Andersen var en tryllekunstner som helt fra barnsben av drømte om å opptre i manesjen. Han ble født i Sarpsborg i 1912, og viste allerede som barn store talenter som underholdningsartist. Han arrangerte dukketeater i gata, og så sitt snitt til å bli sirkusartist da Cirkus Express kom til Halden i 1926.

Arne Lorang rømte og ble stallgutt i sirkuset, samtidig som han laget seg et kunstnernavn til den dagen han selv skulle i manesjen. Året etter debuterte han som Armido, men navnet klang ikke riktig – det måtte bli Arnardo. I 1929 trente 17 år gamle Arne «Arnardo» seg opp til å bli slangemenneske og balansekunstner, noe han også ble kjent for i senere tid da han utførte numrene sine på taket til Odd Fellow-bygningen i Oslo. Etter noen år ble Arne Arnardo forretningsfører og markedssjef for Cirkus Berny, giftet seg med Gerd Gløgård og fikk to barn med henne – Arild og Wenche. Samtidig opptrådte Arnardo i Dovrehallen og jobbet i sirkuset i sesongene. Han hadde dog en drøm å selv drive et sirkus – Norges største sirkus!

Startet eget sirkus

I 1947 kjøpte Arne Arnardo et brukt sirkustelt fra en omreisende tropp. Han utviklet sirkusidéen, og kunne starte opp Cirkus Arnardo i 1949. Med sirkustelt, artister og dyr besøkte ensemblet hver krik og krok i det langstrakte land. Han ble raskt Norges mest avholdte sirkusdirektør, og barna elsket han. Han fikk en kjendisstatus andre direktører kunne misunne han. Han var trekkplaster ved hver forestilling, der han dukket opp iført flosshatt og staselig dress en sirkusdirektør verdig. Hans personlighet vekket interesse hos både NRK og filmregissør Arne Skouen, hvorav Arnardo henholdsvis deltok på NRKs prøvesendinger og fikk hovedrollen som sirkusdirektør i Skouens film «Cirkus Fandango». Imidlertid lot han aldri sirkuset vike plass for fjernsynet eller lerretet, og fortsatte å turnere med troppen som ble stadig større. Når sirkuset var i byen, ble det fest. Og byen Arnardo la sin elsk på var Ålesund, der han satt opp forestilling hvert år. Han la også turen til «Jugendbyen» hver 17. mai, og ble en del av opptoget i gatene. Folk kom langveisfra for å se selveste Arnardo vinke fra åpen bil i toget. Sirkus Arnardo holder på tradisjonene, og setter opp forestilling i byen hver 17. mai.

  • Arne «Arnardo» Lorang Andersen startet Cirkus Arnardo i 1949
  • Arnardo feiret alltid 17. mai i Ålesund

Arnardo ble eldre, men stod alltid ved troppens side og fulgte sirkuset selv om helsen begynte å svikte han. Han ble rammet av flere slag, men skuffet aldri publikummet sitt. I rullestol hilste han publikum velkommen ved inngangen helt til det siste. En forestilling på Tøyen i 1995 ble Arnardos siste, da han døde under forestillingen. Hans sønn Arild hadde flere år i forveien tatt over som sirkusdirektør, og var forberedt på at «the show must go on» – selv på denne dagen. Forestillingen fortsatte derfor selv om sirkuskongen var død. Arild Arnardo videreførte sitt fars verk, og sørget for å beholde posisjonen som landets ledende sirkus. Det arbeides fortsatt i Arnardos ånd, og sirkuskongens nærvær kjennes fortsatt under sirkusteltet. Han satte en standard, som viste seg å være selve nøkkelen til suksess. Her er kongens nærvær prentet inn i sirkusduken. Nye generasjoners artister viser sine kunster, både tobente og firebente. Her er alle en familie, og de firbente får like god pleie som de tobente – noe som alltid har vært svært viktig både for Arnardo senior og Arnardo junior. Med nye generasjoner under duken, strømmer en ny generasjon til forestillingene og viderefører sirkustradisjonene i Norge.

  • Arnardo døde under forestilling i 1995
  • Nye generasjoner fører sirkustradisjonene videre